fredag 3. april 2009

oppgave 9

Eg syns det er heilt forferdelig at oppdettarane , avler på hunder med arvelige sjukdommer ! og spessielt at dei driver innavl , begge eksemplane berre for å få avkom med godt utsjånad , dei tenker ikkje på hundens helse , personane blir "blinde" og ser ikkje den forferdeligheten dei skaper , rasane blir øydelagt og dei sprer arvelige sjukdommer :( det er trist , hunderasene blir totalt forandra og blir ramma av sjukdommer og plager , og at dei avliver friske avkom som ikkje har rasestandaren : eksemplene er kvit boxer og rhodesian ridgeback uten ridge.
eg syns skikkelig synd på alle dei hundane som lider , pga disse "blinde" menneskene , dei må snart begynne å sjå klart !!! Eg støtter ekstremt ho som jobba for undersøkelse av hunder for den arvelige hjernesjukdommen syringomyeli , som var at kraniumet var for lite for hjernen , som fører til nevrologiske skader , cavalier king charles spaniel rasen er spesielt ramma av syringomyeli.

kilder :
hunderaser på ville veier

oppgave 8

I Norge er dyrevelferden til hunder ganske bra , me har regler for hundehold og me prøver veldig hardt å oppfylle dei 5 friheter :

1. Frihet fra sult, tørst og feilernæring
2. Frihet fra ekstrem kulde/varme
3. Frihet fra skader/sykdom
4. Frihet fra angst eller frykt/stress
5. Frihet til å utøve normal adferd
Eg seier JA til dyrepoliti i Norge.
Behovet hunder har er at dei får vatn , kvalitetsfor , behandling av veterinær om dei er sjuke eller har skader , det er viktig at dei lever i normal tempratur , nokre raser toler minusgrader bedre enn varme og då vill eg kalle det normal tempratur for dei rasane.
Det er viktig at hunder blir sosialisert for å ikkje utvikle aggresjon , nervøsitet , stess osv og aktivisert for ikkje å bli overvektige og andre problem med helsa , dei treng og miljøtrening altså kort forklart trening i nye miljø, hunden vill leve trygt , og den lærer fort kva folkog kva miljø den kan stole på . Mange kjøper hund og trur det er enkelt å oppdra den , men nei , du er nødt å være streng , og hunden må lære seg grensene , og regler men det er kjekt for den å oppleve nye ting , utforske og lære å ikkje være redd ting. Før du kjøper deg hund ,had du plass til ein hund ? tenk på ka rase som passer til din personlighet , du må være tolmodig det tar tid å lære hunden nye ting , og oppdra den tar ikkje berre noken dagar å oppdra ein kvalp og det må vedlikeholdast , den må stellast , eks : børstast , badast , og gå tur kanskje meir en 2 t kvar dag (avhengig av rase).
Det er mange som svikter , med det å gå tur med hunden og mange kjøper for i matbutikken , som er feilernæring , nokre har ikkje tid til å oppdra ein kvalp og skulder på hunden , for at den er nervøs for ukjente ting og andre ting , som er eigaren sin feil .. hunder som blir utstilt i Norge , er meir kontrollert over det med arvelige sjukdommer , innavl og anna , men det er for oppdrettere er kunnskapsrike og har ark med underskrift av veterinær , at dyret ikkje har arvelige sjukdommer , er friskt eller om dyret har nokre feil blir det notert , i stamtavla er det berre påbudt å notere nokre arvelige sjukdommer om dyret har det ! , dei skulle ha notert alle arvelige sjukdommer om dyret har det !! trekkhunder og jakthunder lever ofte ute året rundt , i ein hundegård med hundehus , enkelte uten kunnskap , knyt hundane fast i eit kort tau , slik at dei ikkje får være aktive ,dette er noko me vill ha slutt på og hundane får mangel på sosialisering , jakthundane og trekkhundane bli kanskje brukt alt for mykje i perioder , til arbeid , og nesten gløymd resten av tiden. Familiehunder og utstillinghunder lever inne med familien , der det er veldig sosialt og trygt , og hundane blir trent mykje til lydighet nokre familiehunder blir og trent til konkurransesporter som agility , og selfølgelig er familehunden og utstillingshunden kose hunder =) . Personer som har Utstillingshunder kan overdrive litt med pynting og styling av hundene , og modell karierrer , det er nok ofte litt slitsomt for hunder. Kamphunder er forbudt i Norge , og i mange andre land men det er kamphunder uansett , og ulovlege kamper ..elektriske dressurband blei brukt til dressur før i politi , forsvar og førerhundskuler i Norge , men no blir det er mest brukt til rein og saue avvenning , men alle kan kjøpe det , og eg syns det ikkje er ein naturlig måte å drive dressur av hund på , det finns og spray –band (med sitronluft ) , for å stoppe bjeffing , men det er ikkje noko er ser på som godt heller , for det øydlegger luktesansen til hunden.
I Amerika (eks) og i andre deler i verden er hunder avla pga utsende og ikkje for psykisk og fysisk helse , i utstillinger er det ikkje viktig om dyret lider , av ein grusom sjukdom , berre den er fin , det er sjukt  , og det verste er at dei avler på hundene som har fint utseende , og drit i om dei har arvelige sjukdommer , dei driver og innavl , for å få fram hunder med fint utseende , dei tupperer halene og øyrene på for eksempel dobberman for at dei skal sjå farligare ut .. rasane blir øydelagt .. eksempel på raser som blir øydelagt og problemene : mops : pustebesvær pga for trykt ansikt , labradorer har problem med ledd og auger , shæfer : ataksisk ganglag (mangel på koordinasjon og kontroll) i Amerika har dei dyrepoliti som Huston Animal Police , ein del av American Society for the Prevention of Cruelty (ASPCA) dei kjemper for å redde alle dyr som lider , av personer som ikkje oppfyller dei fem friheter til dyrene , det lærer oss mykje om korleis personer ikkje tar ansvaret for å ha dyr ! Når me for eksempel har hund er me bedre psykisk og fysisk helse , blodtrykket synker og me slapper av , og småplager som forkjølelse , trøtthet og andre småplager blir det mindre av.

No har eg skreve det eg meiner , men kva meiner dei andre ? legg til ein kort kommentar om kva deko meiner

Kilder :
Filmen hunderaser på ville veier
Min kunnskap
dyrevelferd.info.no

torsdag 2. april 2009

oppgave 6

spørsmålet : ka kan du gjere for å bedre dyrevelferden for dyrene i verden ?

Det første eg ville ha gjort er å kontrollere dyrevelferden av dyrene eg har , og at dyrene får tilgang på å være ute i naturen , og så kan eg hjelpe personer eg kjenner , med eks å bytte butikkfor  kvalitetsfor , og då får dei kunnskap til å hjelpe andre. Eg har og veldig lyst til å melde meg inn i ein frivillig dyrevelferdorganisasjon , og kanskje jobbe i ein dyrevelferdorganisasjon for å støtte og hjelpe dyr , eg har jobba på ein omplassering av dyr før , og eg syns at det var kjempekjekt , og då følte eg at eg hjalp meir når eg jobba , det er noko anna enn ein vanleg jobb !! .. Og om eg skal kjøpe meg eit dyr , tenker eg mest på at det er psykisk og fysisk friskt og at dyret ikkje blei skapt av innavl (incest) , eg tenker ikkje på utsjånaden og om dyret har gode konkurranseresulltat.
Mange hunder har ofte arvelige skjukdommer som Hofteledddysplasi (hd) , eplepsi , albuelddartrose (AA) om dyr som har arvelige sjukdommer blir avla på skaper dei avkom med arvelige sjukdommer og det er forferdelig trist at mange oppderttere blir ”blind” og avler berre pga utsjånaden og øydlegg helsa til dyrene , det er ikkje alltid best med eit reinrasa dyr , dei kan være svakare i DNAen og kan kanskje bli lettare sjuke , enn blandingshunder , som oftast og har fleire eigenskaper og har for eksempel sterkare immunforsvar (ofte) . Men om DU har tenkt å kjøpe deg eit dyr , tenk alltid på at dyret må være friskt , og husk at å ha eit dyr er ditt ansvar , og at dyret ofte har høg levealder , det er og viktig at du har nok penger og tid til å ta vare på dyret , DU kan og kjøpe eit dyr frå ein omplassering for å støtte arbeidet dei gjer , men vær obs på at dyret kan være bærer av arvelige sjukdommer , og kan ha blitt misshandla av tidlegare eigere , derfor er det ikkje lurt å avle på dyr frå omplassering , om du ikkje er sikker . I framtiden blir eg bonde , og då skal eg stå fram med eit godt eksempel , god dyrevelferd og at dyrene får gå fritt ute , det er veldig viktig for meg at dyrene får lov å være ute i naturen  for å være aktiv og opprettholde den naturlige adferden og instinktene dyrene har , og at eigenskapane hos arten ikkje blir øydlagt ,
eksempel (naturlig adferd hos gris ) : Er at grisen får bygge eit naturlig rede før grising , bade i gjørme og grave med snuten i jorda , for å finne mat og at den kan ta smådyr om den vill , for grisen er jo alteter.
Eg ønsker at alle som kan bør støtte frivillige dyrevelferdorganisasjoner med penger , underskriftkampanjer , demonstrasjoner , som fosterheim , frivillig arbeider eller ta del i undersøkelser , dyrevelferdsorganisasjonane jobber hardt for dyrene .. eg kan lære meir om dyrevelferd om eg leser bøker om det , det hjelper og forstå ting og , og det er smart å gå på kurs om dyrevelferd , det har eg veldig lyst til =) alt dette er skreve frå det eg tenker.

onsdag 1. april 2009

Oppgave 5

oppgave 5 , om dyrevernorganisasjoner i Norge , me skal skrive om nokre dyrevernorganisasjoner og knekkke spøsmålet :
Kva dyrevernorganisasjon appelerer til deg ?

Dyrebeskyttelsen Bergen : Dyrebeskyttelsen Bergen \Jektevik hjelpesenter tar imot katter uten ein heim og plaserer dei i ein fosterheim før dei blir omplasserte eller omplasserer dyr etter ein helseskjekk, vaksinasjon og kastrering \sterilisering osv .Det er frivillige som jobber der og ( slik som i alle dyrevernorganisasjoner) og da kan me sjå kor mange frivillige eldsjeler som jobber hardt for dyrene. For å drive Dyrebeskyttelsen Bergen \ Jekteviken hjelpesenter må dyrevenner gje penger til organisasjonen =) Dei jobber for å forebygge dyremisshandling , utføre praktisk hjelp til dyr i nød osv. du kan og fjernadoptere ein katt frå DB , ein katt som er litt vill , eller som eks vill leve ute (utekatt) , og kan ikkje bli omplassert men lever på ein av foringsstasjonane , og du betaler for for , veterinærutgifter og anna , personane som fjernadoptere ein katt , hjelper katten å få eit bra liv sjølv om den ikkje kunne bli omplassert , men nokre katter blir omplassert pga fjernadopsjon pengane som blir utnytta til å hjelpe kattene. Dyrebeskyttelsen Bergen tar og imot smådyr og fugler og katter frå privatpersoner. http://dyrebeskyttelsen-bergen.no/


Dyrevernalliansen :
Dyrevernalliansen jobber med dyrevern og dyrs rettigheter , dyrevernalliansen jobber med dyr i intensivt landbruk , peloppdrett , og dyr brukt i dyreforsøk men og eks : dyr i sirkus og dyr i dyrehager . Dyrevernaliansen dokumenterer dyremisshandling og informerer oss om dyr og dyrevern , fakta og er det mykje av, som eg meiner er kjempe bra for å forstå at dyremisshandling er eit stort tema , og som ofte skjer i Norge og , og fakta om dyrevelferd og enkle måter å bedre miljøet på er posetivt . Dei skriv om produkter me ikkje må kjøpe for då støtter me dyremisshandling , eit eksempel er at me ikkje må kjøpe pels , for dyrene kan ha hatt det dårlig , og at pels er berre eit produkt nokre vill ha og at dyrene blir slakta pga pelsen , og ikkje for mat . eg fant og eit innlegg på siden , dei skriv titler på bøker om dyrevelferd , det skaper interesse for å bedre dyrevelferden og det utvikler kunnskap om personer leser bøker om dyrevelferd. Dyrevernorganisasjonen har oppdretta Dyrevern Ung og Dyrevernforbundet.
http://www.dyrevern.no/om_oss
produkter testet på dyr : http://www.dyretesting.no/forbruker/liste-r0d-alt.html



Norges naturvernforbund : Norges eldste og største natur og miljøvernorganisasjon , organisasjonen vart stifta i 1914 , dei hjelper dyr , for dei verner om naturen og miljøet http://www.naturvern.no/ eg likte veldig godt denne sio eg fant på Norges Naturvernforbud for dei skriver om mindre miljøskadelig bruk og kast av produkter , dette er viktig å vite om for å ikkje forurense unødvendig , og å ikkje forurense naturen. Det er tips til deg og alle !
http://www.naturvern.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=681&visdybde=3&aktiv=96

Eg har høyrt mest om dyrebeskyttelsen Norge sikkert på grunn av at det er den eldste dyrevernsorganisasjonen og er ”stamma” til dei andre organisasjonane , eg har og lagt merke til at det er Dyrebeskyttelsen Norge og Dyrebeskyttelsen Bergen som ofte står på torget .. og me kan støtte dyrebeskyttelsen norge på grasrotandelen , grasrotandelen kort forklart : om du tipper lotto , joker osv går 5 % av det du spiller for til ein frivillig organisasjon , lag , idrett , eller kultur som du velger ( sjå filmen på www.dyrebeskyttelsen.no ) .
På internett er siden til DN full av fakta , informasjon og anna.

NOHA appelerer mest til mitt syn for dei har eit so sterkt utgangspunkt i å kjempe for alle dyrs rettigheter , og for at dei tar det på alt serøst ,dei skriver enkelt , men og fyldig .. NOHA arbeider mot all utnytting av dyr , eks på utnytting : Nokre bønder tenker berre penger i staden for god dyrevelferd , då utnytte bøndene dyrene , det gjer NOHA noko med ved aksjoner , informasjon , kunnskap og anna. Dyr føler det samme som oss og dei kjenner smerte og kan føle glede , dei er som oss , berre ikkje utsjånaden ! husk det ..
NOHA er medlem av fur free alliance og interNICHE mot bruk av forsøksdyr i undervisning . Organisasjonen prøver hardt med å likestille mennesket og dyr . eit sitat som lever evig :
”Dyr lever for sin egen del og ikkje for å brukes til mat , klær , eksprimenter og underholdning ”

bilder til oppgave 4




Unormal adferd (biting på gjerde)
Purke og grisunger ute i det fri =)
Grisen innvendig (anatomi)

mandag 23. mars 2009

oppgave 4 Gris (sus scrofa domesticus )

Grisen er ein alteter(omnivor) , og eter animalsk og vegetabilsk for , den er aktiv , veldig sosial , innteligent , lærevillig og nysgjerrig , grisen har ein ekstremt god luktesans , og den er reinslig , griser gjer frå seg på bestemte plasser. Purka (hogrisen) blir ofte satt i produksjon når den er 6-8 måneder gammal og er moden for parring heile året. Normalt får grisen ca 12 grisunger pr kull. Når grisen er voksen veger den ca 200 – 250 kg. Hanngrisen blir kalla råne eller galte (ofte kastrert)
Naturlig adferd : Lukte etter mat og/eller grave i jorda med snuten for å finne mat, grisen kan ikkje svette , og avkjøler seg i gjørme , som og renser huden. Før grising bygger purka eit reir av kvist , løv , bark og gras.
Unaturlig adferd : Om grisen utvikler stereotypisk buroppførsel , eks : biter på stålgrindene , eller går i ring .. hale / øyre biting er og eit problem ofte på grunn av at smågrisen er tatt vekk frå mora for tidleg ( ca ved 4 vekers alder) den naturlige avvenningsalderen er 3-6 måneder og grisungane er kjønnsmoden når den er ca 5 måneder gammal . Halebiting kan føre til at grisen får byller i kroppen for bakterieriane kan komme inn i kroppen frå halerota.for å unngå halebiting og stereotypisk buroppførsel bør grisane få leiker å leike med for ikkje å kjede seg : eks fotball , bildekk , melkekartonger , osv. nokre setter ring i naso på grisen om den går ute , for å unngå at grisen graver opp jorda , det er fjerning av den naturlige adferden.
I fangenskap er grisen ofte i for små binger , med betonggulv , som er kaldt , og ubehagelig å ligge på (sjølv om det er spon på golvet) og grisen kan ikkje rote etter mat , det er ofte dårlig luft , for mykje støv i lufta som kan utvikle seg til luftveisinfeksjoner hos grisen , og det lukter for sterkt , grisen kan ikkje avkjøle seg i gjørme , og blir ofte fora intenst for å vekse raskt og det gjer at den kan få sene/ledd problemer .Før var det lov å kastrere hanngrisane i Norge , for uten kastrering blei det anna smak på kjøttet , det verste var at det blei ofte gjort uten bedøvelse. Før grising får ikkje alltid purka matrial til å bygge reir av , og ho blir stressa , det er eks på fjerning av naturlig adferd , og purka kan bli bolta fast , og grisungane må drikke av spenane gjennom netting , berre for å unngå at purka , kan være uheldig å legge seg over ein av grisungane ,men det er pga at den har for liten plass , eg syns at grisungane bør ha god kontakt med mora og at dei har eit skjul i ein krok , som er beskytta av ei aluminium grind , som grisungane kan hoppe over. Grisungane er født med skarpe hjørnetenner , og kan lett skade spenene til purka eller dei andre grisungane , men bøndene sliper tennene uten bedøvelse , og det er vondt , med bedøvelse hadde det våre bedre. Om grisane kunne være ute hadde dei trivst veldig godt , dei kunne delt seg inn i naturlige grupper ( purker i slekt , med grisunger , unge råner i grupper og eldre råner aleine ) , frigjort meir energi , avkjølt seg i gjørme , rota med snuten etter mat , og lukta seg fram til maten , utforska mye spennande ting ( mangel på det inne ) osv …..
Ofte står grisane for tett når dei skal til slakt , og dei blir jaga med strøm til dyrebilen , grisane blir utrulig stressa av å bli brått tatt vekk frå fjøset , og spessielt sio dei aldri har våre utenfor fjøset (omtrent) når dei kjem til slaktehuset blir dei jaga til eit gasskammer , som bedøver dei , men ikkje alltid blir dei bedøvd nok , før ein kniv kutter dei i strupen ..

Det er ca 60 000 avlspurker i Norge og det blir produsert 1,5 grisunger i året. Produksjonstypane i Norge er : smågrisproduksjon (selger smågris) , kombinert produksjon ( avler smågris og fore dei opp til slakt ) slaktegrisproduksjon ( kjøper smågris og forer dei opp til slakt ) Purkering ( samdrift mellom purkeeiere – navet leiger ut drektige dyr til bønder som driver smågrisproduksjon eller kombinert produksjon og etter fødsel blir purka levert tilbake og blir inseminert eller parra  )

http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20022003/012/PDFS/STM200220030012000DDDPDFS.pdf

http://www.dyrevelferd.info/view_subcat_frontpage.asp?catid=2&subcatid=2&submenuid=2




Grisen er brukt som organdonor , eks : hjerte til ein gris ,blir transplantert til eit menneske som må ha nytt hjerte. Men det er uenighet om dette er bra , det står om det
http://www.dyrsrettigheter.no/?module=Articles;action=Article.publicOpen;ID=1692

http://www.tidsskriftet.no/index.php?vp_SEKS_ID=489918

Fiksering er tillatt i 10 dager i perioden ved fødsel
I Danmark er det ein lov om at det må være ein dysj i båsen som grisane kan avkjøle seg i , viss grisane er inne.

mandag 9. mars 2009

oppgave 3

Du skal utføre arbeidsoppgaver knytta til stell av dyr eller fisk basert på etiske retningslinjer

Stell basert på etiske retningslinjer , er nok å følge dyrevernloven , og ta hensyn til dyrets naturlige behov.

Det er veldig forskjell på holdningane til dyr i verden , eks : I Tyrkia har eg sett at omtrent alle kattane har avkappa hale , og mange land har ikkje nok penger til å ta vare på dyrene , og har ikkje strenge nok krav for husdyrhold .. det kan endre seg , men då må landene få hjelp (opplæring , kunnskap osv)

Etikk kjem av det greske ordet ethos som betyr skrikk.
Etikk er læren om rett og galt , i uskrivne regler .. etikk er det teoretiske grunnlaget for moralen , etikk er å tenke på kva som er rett og kva som er galt , og å prøve å gjere det riktige. Moral er det meg gjer , eller det me ikkje gjer , og om kva andre meiner om det.


Mahatma Gandhi : 1869 - 1948
Frigjøringskjemper med ikkje - vold , eks : sivil ulydighet
( byting av lover som å bryte seg inn i ein eigendom ) , pasifismen har mykje innhold av Mahatma Gandi `s ikkjevoldfilosofi.

The greatness of a nation and its moral progress can be judged by the way its animals are treated “

Kilder :
http://no.wikipedia.org/wiki/Mahatma_Gandhi