oppgave 4 Gris (sus scrofa domesticus )

Grisen er ein alteter(omnivor) , og eter animalsk og vegetabilsk for , den er aktiv , veldig sosial , innteligent , lærevillig og nysgjerrig , grisen har ein ekstremt god luktesans , og den er reinslig , griser gjer frå seg på bestemte plasser. Purka (hogrisen) blir ofte satt i produksjon når den er 6-8 måneder gammal og er moden for parring heile året. Normalt får grisen ca 12 grisunger pr kull. Når grisen er voksen veger den ca 200 – 250 kg. Hanngrisen blir kalla råne eller galte (ofte kastrert)
Naturlig adferd : Lukte etter mat og/eller grave i jorda med snuten for å finne mat, grisen kan ikkje svette , og avkjøler seg i gjørme , som og renser huden. Før grising bygger purka eit reir av kvist , løv , bark og gras.
Unaturlig adferd : Om grisen utvikler stereotypisk buroppførsel , eks : biter på stålgrindene , eller går i ring .. hale / øyre biting er og eit problem ofte på grunn av at smågrisen er tatt vekk frå mora for tidleg ( ca ved 4 vekers alder) den naturlige avvenningsalderen er 3-6 måneder og grisungane er kjønnsmoden når den er ca 5 måneder gammal . Halebiting kan føre til at grisen får byller i kroppen for bakterieriane kan komme inn i kroppen frå halerota.for å unngå halebiting og stereotypisk buroppførsel bør grisane få leiker å leike med for ikkje å kjede seg : eks fotball , bildekk , melkekartonger , osv. nokre setter ring i naso på grisen om den går ute , for å unngå at grisen graver opp jorda , det er fjerning av den naturlige adferden.
I fangenskap er grisen ofte i for små binger , med betonggulv , som er kaldt , og ubehagelig å ligge på (sjølv om det er spon på golvet) og grisen kan ikkje rote etter mat , det er ofte dårlig luft , for mykje støv i lufta som kan utvikle seg til luftveisinfeksjoner hos grisen , og det lukter for sterkt , grisen kan ikkje avkjøle seg i gjørme , og blir ofte fora intenst for å vekse raskt og det gjer at den kan få sene/ledd problemer .Før var det lov å kastrere hanngrisane i Norge , for uten kastrering blei det anna smak på kjøttet , det verste var at det blei ofte gjort uten bedøvelse. Før grising får ikkje alltid purka matrial til å bygge reir av , og ho blir stressa , det er eks på fjerning av naturlig adferd , og purka kan bli bolta fast , og grisungane må drikke av spenane gjennom netting , berre for å unngå at purka , kan være uheldig å legge seg over ein av grisungane ,men det er pga at den har for liten plass , eg syns at grisungane bør ha god kontakt med mora og at dei har eit skjul i ein krok , som er beskytta av ei aluminium grind , som grisungane kan hoppe over. Grisungane er født med skarpe hjørnetenner , og kan lett skade spenene til purka eller dei andre grisungane , men bøndene sliper tennene uten bedøvelse , og det er vondt , med bedøvelse hadde det våre bedre. Om grisane kunne være ute hadde dei trivst veldig godt , dei kunne delt seg inn i naturlige grupper ( purker i slekt , med grisunger , unge råner i grupper og eldre råner aleine ) , frigjort meir energi , avkjølt seg i gjørme , rota med snuten etter mat , og lukta seg fram til maten , utforska mye spennande ting ( mangel på det inne ) osv …..
Ofte står grisane for tett når dei skal til slakt , og dei blir jaga med strøm til dyrebilen , grisane blir utrulig stressa av å bli brått tatt vekk frå fjøset , og spessielt sio dei aldri har våre utenfor fjøset (omtrent) når dei kjem til slaktehuset blir dei jaga til eit gasskammer , som bedøver dei , men ikkje alltid blir dei bedøvd nok , før ein kniv kutter dei i strupen ..

Det er ca 60 000 avlspurker i Norge og det blir produsert 1,5 grisunger i året. Produksjonstypane i Norge er : smågrisproduksjon (selger smågris) , kombinert produksjon ( avler smågris og fore dei opp til slakt ) slaktegrisproduksjon ( kjøper smågris og forer dei opp til slakt ) Purkering ( samdrift mellom purkeeiere – navet leiger ut drektige dyr til bønder som driver smågrisproduksjon eller kombinert produksjon og etter fødsel blir purka levert tilbake og blir inseminert eller parra  )

http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20022003/012/PDFS/STM200220030012000DDDPDFS.pdf

http://www.dyrevelferd.info/view_subcat_frontpage.asp?catid=2&subcatid=2&submenuid=2



Grisen er brukt som organdonor , eks : hjerte til ein gris ,blir transplantert til eit menneske som må ha nytt hjerte. Men det er uenighet om dette er bra , det står om det
http://www.dyrsrettigheter.no/?module=Articles;action=Article.publicOpen;ID=1692

http://www.tidsskriftet.no/index.php?vp_SEKS_ID=489918

Fiksering er tillatt i 10 dager i perioden ved fødsel
I Danmark er det ein lov om at det må være ein dysj i båsen som grisane kan avkjøle seg i , viss grisane er inne.