mandag 23. mars 2009

oppgave 4 Gris (sus scrofa domesticus )

Grisen er ein alteter(omnivor) , og eter animalsk og vegetabilsk for , den er aktiv , veldig sosial , innteligent , lærevillig og nysgjerrig , grisen har ein ekstremt god luktesans , og den er reinslig , griser gjer frå seg på bestemte plasser. Purka (hogrisen) blir ofte satt i produksjon når den er 6-8 måneder gammal og er moden for parring heile året. Normalt får grisen ca 12 grisunger pr kull. Når grisen er voksen veger den ca 200 – 250 kg. Hanngrisen blir kalla råne eller galte (ofte kastrert)
Naturlig adferd : Lukte etter mat og/eller grave i jorda med snuten for å finne mat, grisen kan ikkje svette , og avkjøler seg i gjørme , som og renser huden. Før grising bygger purka eit reir av kvist , løv , bark og gras.
Unaturlig adferd : Om grisen utvikler stereotypisk buroppførsel , eks : biter på stålgrindene , eller går i ring .. hale / øyre biting er og eit problem ofte på grunn av at smågrisen er tatt vekk frå mora for tidleg ( ca ved 4 vekers alder) den naturlige avvenningsalderen er 3-6 måneder og grisungane er kjønnsmoden når den er ca 5 måneder gammal . Halebiting kan føre til at grisen får byller i kroppen for bakterieriane kan komme inn i kroppen frå halerota.for å unngå halebiting og stereotypisk buroppførsel bør grisane få leiker å leike med for ikkje å kjede seg : eks fotball , bildekk , melkekartonger , osv. nokre setter ring i naso på grisen om den går ute , for å unngå at grisen graver opp jorda , det er fjerning av den naturlige adferden.
I fangenskap er grisen ofte i for små binger , med betonggulv , som er kaldt , og ubehagelig å ligge på (sjølv om det er spon på golvet) og grisen kan ikkje rote etter mat , det er ofte dårlig luft , for mykje støv i lufta som kan utvikle seg til luftveisinfeksjoner hos grisen , og det lukter for sterkt , grisen kan ikkje avkjøle seg i gjørme , og blir ofte fora intenst for å vekse raskt og det gjer at den kan få sene/ledd problemer .Før var det lov å kastrere hanngrisane i Norge , for uten kastrering blei det anna smak på kjøttet , det verste var at det blei ofte gjort uten bedøvelse. Før grising får ikkje alltid purka matrial til å bygge reir av , og ho blir stressa , det er eks på fjerning av naturlig adferd , og purka kan bli bolta fast , og grisungane må drikke av spenane gjennom netting , berre for å unngå at purka , kan være uheldig å legge seg over ein av grisungane ,men det er pga at den har for liten plass , eg syns at grisungane bør ha god kontakt med mora og at dei har eit skjul i ein krok , som er beskytta av ei aluminium grind , som grisungane kan hoppe over. Grisungane er født med skarpe hjørnetenner , og kan lett skade spenene til purka eller dei andre grisungane , men bøndene sliper tennene uten bedøvelse , og det er vondt , med bedøvelse hadde det våre bedre. Om grisane kunne være ute hadde dei trivst veldig godt , dei kunne delt seg inn i naturlige grupper ( purker i slekt , med grisunger , unge råner i grupper og eldre råner aleine ) , frigjort meir energi , avkjølt seg i gjørme , rota med snuten etter mat , og lukta seg fram til maten , utforska mye spennande ting ( mangel på det inne ) osv …..
Ofte står grisane for tett når dei skal til slakt , og dei blir jaga med strøm til dyrebilen , grisane blir utrulig stressa av å bli brått tatt vekk frå fjøset , og spessielt sio dei aldri har våre utenfor fjøset (omtrent) når dei kjem til slaktehuset blir dei jaga til eit gasskammer , som bedøver dei , men ikkje alltid blir dei bedøvd nok , før ein kniv kutter dei i strupen ..

Det er ca 60 000 avlspurker i Norge og det blir produsert 1,5 grisunger i året. Produksjonstypane i Norge er : smågrisproduksjon (selger smågris) , kombinert produksjon ( avler smågris og fore dei opp til slakt ) slaktegrisproduksjon ( kjøper smågris og forer dei opp til slakt ) Purkering ( samdrift mellom purkeeiere – navet leiger ut drektige dyr til bønder som driver smågrisproduksjon eller kombinert produksjon og etter fødsel blir purka levert tilbake og blir inseminert eller parra  )

http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20022003/012/PDFS/STM200220030012000DDDPDFS.pdf

http://www.dyrevelferd.info/view_subcat_frontpage.asp?catid=2&subcatid=2&submenuid=2




Grisen er brukt som organdonor , eks : hjerte til ein gris ,blir transplantert til eit menneske som må ha nytt hjerte. Men det er uenighet om dette er bra , det står om det
http://www.dyrsrettigheter.no/?module=Articles;action=Article.publicOpen;ID=1692

http://www.tidsskriftet.no/index.php?vp_SEKS_ID=489918

Fiksering er tillatt i 10 dager i perioden ved fødsel
I Danmark er det ein lov om at det må være ein dysj i båsen som grisane kan avkjøle seg i , viss grisane er inne.

mandag 9. mars 2009

oppgave 3

Du skal utføre arbeidsoppgaver knytta til stell av dyr eller fisk basert på etiske retningslinjer

Stell basert på etiske retningslinjer , er nok å følge dyrevernloven , og ta hensyn til dyrets naturlige behov.

Det er veldig forskjell på holdningane til dyr i verden , eks : I Tyrkia har eg sett at omtrent alle kattane har avkappa hale , og mange land har ikkje nok penger til å ta vare på dyrene , og har ikkje strenge nok krav for husdyrhold .. det kan endre seg , men då må landene få hjelp (opplæring , kunnskap osv)

Etikk kjem av det greske ordet ethos som betyr skrikk.
Etikk er læren om rett og galt , i uskrivne regler .. etikk er det teoretiske grunnlaget for moralen , etikk er å tenke på kva som er rett og kva som er galt , og å prøve å gjere det riktige. Moral er det meg gjer , eller det me ikkje gjer , og om kva andre meiner om det.


Mahatma Gandhi : 1869 - 1948
Frigjøringskjemper med ikkje - vold , eks : sivil ulydighet
( byting av lover som å bryte seg inn i ein eigendom ) , pasifismen har mykje innhold av Mahatma Gandi `s ikkjevoldfilosofi.

The greatness of a nation and its moral progress can be judged by the way its animals are treated “

Kilder :
http://no.wikipedia.org/wiki/Mahatma_Gandhi

oppgave 2

God dyrevelferd vil si at det er samsvar mellom dyrets behov og det som dyret opplever i sitt daglige miljø. Det er mange forhold som påviker dyrets velferd, bl.a. det fysiske miljøet, stellfaktoren og egenskaper ved dyret selv.

link til dyrevelferd.info



”Individets subjektive opplevelse av sin mentale og fysiske tilstand som følge av dets forsøk på å mestre sitt miljø”.

link til dyrevern-ung.no


Dyrevelferd omfatter parametere som helsetilstand, fysiologiske forhold, atferd og produksjon, og retter seg mot dyrenes trivsel.

link til dyreetikk.no

Det dei andre skriver om dyrevelferd er det samme som eg meiner dyrevelferd er.


link til lov om dyrevern


link til Stortingsmeldingen om dyrevelferd 2002 -2003